Konfirmasjon – mer enn religion
Vi mennesker trenger å feire viktige overganger i livet. Vi trenger å markere at vi endrer oss og får andre roller. Seremonier for å markere overganger i livet gir oss muligheten til både å bli sett av de rundt oss, og å se oss selv, på en ny måte. De aller fleste kulturer markerer overgangen fra status som barn til status som voksen gjennom et overgangsrituale. Konfirmasjon har vært et slikt rituale for å markere overgangen fra ansvarsfritt barn til ansvarlig samfunnsborger i kristen tradisjon. Men konfirmasjon er viktigere enn som så. Det er en del av norsk kultur. Det er en mulighet til å bli sett, både som individ og som en del av et fellesskap. En seremoni som kan være med på å synliggjøre tilhørighet, vennskap og kjærlighet.
Da det å fiske var viktigere enn det å lese
Navnet konfirmasjon betyr bekreftelse, og var ment som en bekreftelse av dåpsløftet. Begrepet konfirmasjon er slik sett tett knyttet til kristen tradisjon. I 1736 ble konfirmasjon i Norge obligatorisk for alle, og forble en plikt fram til 1912. Ved å tvinge ungdom gjennom en konfirmasjon fikk staten mulighet til å kontrollere de unges kunnskap, samtidig som det var en bekreftelse av dåpen.
På 1600-tallet var nordmenn flest bedre til å fiske enn til å lese. I den lutherske statsreligionen var det et ideal at alle skulle kunne lese Bibelen selv, for å få et nært og direkte forhold til troen. Myndighetene kunne betale for å oversette Bibelen, men de måtte også sikre seg at folk kunne lese den. Her kommer konfirmasjonen inn. Christian den 3. av Danmark-Norge hadde forsøkt å skape en skole for allmuen, men kom til kort. Utviklingen gikk sent og nordmenn flest lærte ikke å lese. Kirken og konfirmasjonen ble svaret.
Leseferdigheter gav frihet
Når befolkningen lærte å lese, kunne de også lese andre skrifter enn Bibelen. Den friheten det ga er grunnleggende viktig for den humanistiske utviklingen i samfunnet. Gjennom skolen – og konfirmasjonen – fikk folk flest redskaper til å befri seg fra uvitenhet og fordommer, slik at de ble bedre skikket til å ta ansvar for sitt eget liv. Når vi begynner å reflektere over verden rundt oss, samfunnet vi lever i, oss selv og hverandre – da får vi også bedre redskaper til å forstå og være bevisste medlemmer av fellesskapet.
Kunnskap for alle, konfirmasjon for alle
Kunnskap er for alle, uavhengig om du er kristen, muslim, ateist eller agnostiker – eller litt av alt. For å bygge et humanistisk samfunn hvor menneskeverdet alltid står i sentrum, trenger vi kunnskap, refleksjon og dialog. Vi trenger å lære at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Vi er alle utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i medmenneskelig ånd. I et samfunn hvor makten er ulikt fordelt, hvor informasjon er gjemt bak Googles algoritmer og selvet blir reflektert gjennom Instagram, trenger barn og unge kunnskap og rom for å utforske og reflektere. Ungdomstiden er «livets prøverom» for individuell identitet og følelsen av tilhørighet. Selv om tiden ved 14/15-årsalderen ikke lenger markerer overgang fra barndom til voksenliv i Norge, er den allikevel uendelig viktig og verdt en feiring!
Ønsket om å gi ungdom kunnskap og verktøy for livet, gjør konfirmasjon til en fin tradisjon – på tross av en historie med tvang og plikt. I vår tid er rommet for de store spørsmål og de gode samtaler ikke mindre viktig for ungdom – de er kanskje heller viktige som aldri før. Derfor mener vi i Humanistene at konfirmasjon bør være for alle.
