Hva om jeg er fullstendig uenig med deg?

– Hva gjør jeg dersom jeg er totalt og fullstendig uenig med noen som ytrer seg offentlig? Er jeg en av dem som legger frem argumenter som viser et annet ståsted, eller skaper jeg hatefulle ytringer til og/eller om vedkommende? Fokuserer jeg saken eller personen – og er jeg bevisst effekten av de to?

Ytringsfrihet vs. konsekvensfrihet

Å kommentere en sak er velkomment og bidrar til større meningsutveksling. Uenighet er viktig. Derimot kan hets og sjikane av dem vi er uenig med ikke tolereres.

Vi hører stadig oftere om personer som ikke tør ytre seg offentlig av frykt for hets. For selv om det bør være lov til si hva man vil, bør det ikke automatisk bli konsekvensfritt.

Hets hemmer demokratiet

Blant mange har også MDG-politiker Lan Marie Berg blitt utsatt for grov netthets. Det er på tide at fellesskapet nå sier tydelig fra at dette ikke er greit! For i et demokratisk samfunn må også øvrigheten vise at hets ikke tolereres.

Personangrep og hets har ikke bare konsekvenser for den som angripes. Det gir også signaler til andre som vurderer å uttale seg. Om vi ønsker et samfunn med rom for at alle skal kunne si sin mening bør vi sende tydelige signaler om at dette ikke er akseptabelt.

Lovecatch
Ill.: Björg Thorhallsdottir

Operasjon nettroll

Sør-vest politidistrikt har nylig startet Operasjon nettroll. Hensikten er å beskytte folk som uttaler seg offentlig og at det skal få konsekvenser til trollene. De ønsker hjelp fra fellesskapet.

Oppfordringen er klar: Si fra dersom noen blir utsatt for hets, for vi har ikke rom for munnkurv av det offentlige ordskiftet i form av trusler og personangrep. Politiet kan varsles, det kan rapporteres dersom det er på sosiale medier, eller du kan selv skrive støttende kommentarer.

Verbal krigskunst

Polemikk (av gresk polemos, «krigskunst») defineres som en skriftlig diskusjon eller argumentasjon. Et sentralt poeng med polemikk er at den gjøres uten ønske om å oppnå gjensidig forståelse mellom partene.

Polemikk kan også innebære muntlige angrep eller kritikk. Det kan brukes som virkemiddel for å få frem et poeng eller som en metode for å bli hørt.

Når polemikk anvendes bevisst, kan det være et middel for å fremprovosere dialog og reaksjoner mellom flere parter. Når det derimot brukes utføres ubevisst, kan ting raskt eskalere til noe lite formålstjenlig.

Om ønsket er å delta i den offentlige meningsutvekslingen, lønner det seg ikke å drive feil-kalibrert polemikk mot enkeltpersoner.

En ny arena for dialog

Frem til nettavisenes og sosiale mediers fremvekst på slutten av 2000-tallet måtte debattinnlegg og meninger besvares med penn. I dag er det mulig å besvare et innlegg eller en mening spontant og impulsivt rett fra tastatur til mediekanal. Dette krever et større ansvar av alle som bruker, driver og/eller leser medier.

Min ytringsfrihet

Min ytringsfrihet skal ikke gå ut over din. I et demokratisk samfunn som Norge er retten til å ytre seg helt grunnleggende og definert og vernet av Grunnloven. Det er en frihet som gjør det mulig for alle borgere å ta del i den offentlige samtalen.

Det er bra at det er stor takhøyde for ytringer i Norge. Problemet oppstår dersom det offentlige debattklimaet domineres av unyanserte og spontane personangrep og kommentarer, og ikke bidrar til økt forståelse, gjensidighet eller dialog.

Det betyr ikke at alle skal bli eller være enige. Man må kunne diskutere en sak uten å ty til, eller å bli utsatt for, personangrep eller det som verre er. Dersom man velger å komme med personangrep skal man vite at det kan få konsekvenser.

Bak horisonten
Ill.: Björg Thorhallsdottir

Et sunt debattklima

I skolesystemet har vi tydelige ambisjoner og visjoner om null mobbing. Dette burde gjelde alle steder, også i det offentlige ordskiftet. Politikere, samfunnsdebattanter og «kommentarfelt-krigere» har alle et ansvar.

Hvis ord skaper virkelighet, ønsker vi oss en virkelighet som er basert på saklighet. Det virker som at vi ikke skjønner at det som skrives på internett regnes som offentlige uttalelser. For det er ikke bare den du svarer som leser det…

Det er vanskelig å forsvare nullvisjonen om mobbing overfor barn når voksne skriver usaklige og nedlatende ord til og om hverandre på internett. Voksne bør være gode forbilder også her.

Inkluderende debatt

Vi ønsker varsling og konsekvenser. Vi ønsker et åpent og inkluderende debattklima, slik at flest mulig får muligheten til å delta. Det må være rom for å gjøre feil, men dette rommet blir veldig trangt om uthenging og personangrep blir normalisert.

Det oppfordres til at flere aktører tar dette ansvaret på alvor og setter det i system. Operasjon nettroll et eksempel på en slik løsning som ivaretar tryggheten for å ytre seg.

Det er ikke uenigheten som er problematisk. Det blir problematisk når personangrep ikke får konsekvenser.

Publisert 2. juni 2021