Bank-ID er ofte nødvendig for å identifisere seg på digitale plattformer, men det må etableres en praksis som er mulig å bruke for alle. Når samfunnet beveger seg mot gjennomteknologiserte og heldigitale løsninger, er det uakseptabelt at de løsningene samtidig diskriminerer.

Det er ikke akseptabelt at digitale løsninger går på akkord med selvbestemmelsen til våre medmennesker.

Er det nytt at teknologi diskriminerer?

Langdon Winner skrev i en artikkel fra 1980 at måten vi utformer samfunnet på, har det i seg til å diskriminere. I måten vi lager produkter og systemer på, ligger det også makt til å skape inn- og utgrupper. Fordi det ligger makt til det, bør makten også følges av et utvidet ansvar.

I 2021 forventes det mer av beslutningstakere. Derfor bør det utvikles metoder som gjør at også personer med funksjonsnedsettelser kan identifisere seg og handle på en likeverdig måte.

Derfor er min forventning til deg som digitaliseringsminister at du tar tak i dette og finner en god løsning som ivaretar deltakelsen til personer som av ulike årsaker ikke kan anvende Bank-ID som metode.

Ekskludert fra det digitale samfunnet

Thomas Martiniussen i Fredrikstad er en ung mann som deler offentlig på sin facebook-side om hvordan det er å bli ekskludert fra tjenester som mange tar for gitt. Han ønsker å kunne bestille et digitalt koronasertifikat eller bestille ting på nett. Fordi han har cerebral parese, er han avhengig av bistand til praktiske gjøremål, men det betyr ikke at han selv ikke evner å vurdere hva han vil gjøre på nett.

Bank-ID slik det utformet i dag diskriminerer. Det finnes mange gode utviklere og kreative hoder i Norge. Derfor forventes det at du, som digitaliseringsminister, tar tak i dette og finner en løsning som ikke ekskluderer personer som selv kan bestemme hva de vil gjøre.