Ingen rettferdighet uten sosial rettferdighet
20. februar er Verdens dag for sosial rettferdighet og et av de mange viktige temaene i år er barnefattigdom. Å vokse opp i en familie med lav inntekt kan ha store negative konsekvenser for et barns liv og den negative spiralen er vanskelig å bryte på egen hånd. Vi mener at alle barn skal ha de samme mulighetene, uansett sosioøkonomisk bakgrunn.
Barnefattigdom i Norge
Det sies ofte at det å vokse opp i Norge er som å vinne i lotto, men så enkelt er det ikke for alle. I Norge lever 1 av 10 barn under fattigdomsgrensen, det tilsvarer 115 000 barn[1].
Det er en fordobling siden århundreskiftet. I Oslo alene lever 17,7 prosent av barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt ifølge tall fra 2019[2].
For barn i husholdninger med enslig forsørger var dette tallet 34,7 prosent[3].
Konsekvenser av barnefattigdom
Å vokse opp i en familie med lavinntekt preger barns sosiale liv, utdanning og helse.
Sosial eksklusjon er en stor utfordring blant barn fra lavinntektsfamilier. De har gjerne ikke råd til å bli delta på skoleturer eller bursdager og sier man nei til å bli med på en aktivitet et par ganger, så slutter folk etter hvert å spørre. Andelen barn som mistrives på skolen er dobbelt så høy blant dem som vokser opp i økonomisk utsatthet[4].
Risikoen for å falle ut av skolegang og arbeidsliv senere i livet er også forhøyet. I gjennomsnitt tar barn høyere utdanning desto høyere foreldrenes utdanning og yrkesstatus er. En undersøkelse gjort av organisasjonen Voksne for Barn viser at av dem som har vokst opp med aller dårligst råd er kun 6 prosent i jobb eller utdanning[5].
Negative livshendelser
Barn i lavinntektsfamilier opplever ofte flere negative livshendelser enn andre barn, slike livserfaringer kan øke risikoen for kronisk sykdom og kreft og hjertesykdommer senere i livet . De sliter også i større grad med psykisk helse, slik som stress, søvnmangel og ensomhet[6].
En studie gjort av FHI viser at barn fra familier med aller lavest inntekt har 3-4 ganger så høy risiko for å slite med psykiske problemer[7].
Flere opplevelser av negative livshendelser oppigjennom oppveksten medfører også en høyere risiko for å slite med depresjon og selvmordstanker i voksen alder[8].
Arbeidet mot barnefattigdom
Vi kan ikke tillate oss at 110,000 barn i Norge vokser opp uten de samme mulighetene som andre barn, og med høyere risiko for utenforskap og sykdom. Under #aksjonbarnefattigdom fremmet vi fem krav til regjeringen for å få slutt på fattigdom som rammer barn. Vi håper at myndighetene i år vil intensivere sin innsats slik at alle barn i Norge kan leve trygge og gode liv.
Universell barnetrygd er viktig
I 2019 økte barnetrygden for første gang siden 1996, hadde barnetrygden jevnt økt i tråd med prisveksten i tidsrommet 1996-2019 beregner man at mellom 20 000-25 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom i Norge[9].
Selv om barnetrygden også har økt i årene etter 2019, er ikke den foreløpige økningen høy nok til å ha en effekt for de barna som er aller mest utsatt. Å styrke helhetlige støtteordninger og hjelpetjenester er et nødvendig steg for å motvirke at barn fra lavinntektsfamilier blir ekskludert fra sosiale settinger og faller utenfor utdanningsforløpet.
Fattigdom går i arv og en universell barnetrygd er et viktig steg mot å bryte den negative spiralen.
[1] Bufdir: Nye tall for barnefattigdom i Norge
[4] Voksne for Barn: En rapport om utenforskap hos barn og unge som har vokst opp i fattigdom
[5] Voksne for Barn: Overgangen til voksenlivet
[6] Høgskulen på Vestlandet: Barnefattigdom
[7] FHI: Mye større risiko for psykiske lidelser hos barn av foreldre med lav inntekt
[8] Voksne for Barn: En rapport om utenforskap hos barn og unge som har vokst opp i fattigdom
Publisert 19. februar 2022
