Hva er humanisme?
Humanisme er et begrep med mange ulike definisjoner og forståelser. Det er vanskelig å finne én felles definisjon av humanisme som alle vil være enige om. For å bedre forstå hvordan vi i Humanistene forstår og praktiserer vår humanisme kan det være nyttig å forstå litt mer av kompleksiteten og bredden innen humanistiske verdier, tradisjoner og tankesett.
Humanisme er et livssyn
Både i Norge og internasjonalt er humanisme anerkjent som et livssyn. Et livssyn blir av Store Norske Leksikons definert som «en mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening». Et livssyn forklarer gjerne hvordan en forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker. Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse, eller sekulære, livssyn. Et humanistisk livssyn er for de aller fleste et sekulært alternativ til religion. Men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen religiøs eller åndelig tro.
Humanismens setter mennesket i sentrum
Alle tolkninger av livssynshumanismen setter mennesket i sentrum. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er «godt» eller «ondt» i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative. Humanismen mener videre at alle mennesker er verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, og kan ikke mistes. Alle mennesker er like mye verdt. Det betyr ikke at mennesker er feilfrie, men at menneskets verdighet og likeverd er grunnmuren i humanismens menneskesyn.
Alle humanister mener videre at alle mennesker har de samme grunnleggende friheter og rettigheter. Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre dem. Et godt liv er ifølge humanismen innebærer at den enkelte har mulighet til å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre. Verdenserklæringen om menneskerettighetene er et helt sentralt dokument for de fleste livssynshumanister.
Humanisme sentral i norsk lovgivning
I 2012 ble den norske Grunnloven revidert, og i dag lyder første setning av §2 slik: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.» Dette gir et tydelig signal om at humanistisk tankegods og verdier er en del av staten Norges kulturelle arv fra fortiden. Samtidig settes humanistisk og kristen arv opp ved siden av hverandre. Dette antyder at de ikke er det samme, men forenelige. Det er summen av dette historiske arvegodset som utgjør den norske nasjonens verdigrunnlag.
En utvidet versjon finner vi i formålsparagrafene for både barnehagene (i Barnehageloven) og skolen (i Opplæringsloven), som ble revidert noen år tilbake. Disse sier at institusjonene «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» Her ser vi at lovgiverne mener verdiene i humanistisk arv og tradisjon kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Humanistisk arv og tradisjon forstås altså ikke som eksklusiv kulturell arv for den norske nasjonen. Den er en delt arv med andre samfunn, på tvers av religion og livssyn.
Humanisme som begrep står sentralt og sterkt i norsk lov, men hva som forstås som «humanistisk arv (og tradisjon)» er åpent for tolkning. Hvilken definisjon av humanisme man bruker, vil avgjøre hvordan man forstår humanisme. Og dermed om man opplever at nasjonen Norge lever opp til den humanistiske arven den har definert som sentral i sitt verdigrunnlag.
Humanistenes forståelse av humanismen
Humanistene er et sekulært livssynssamfunn for humanister. Det betyr at vi har som felles utgangspunkt et sekulært livssyn der mennesket står i fokus og utgjør målestokken for rett og galt. Våre kjerneverdier er menneskeverd, likeverd, frihet og ansvar.
Vi tror at vitenskapen og den menneskelige fornuft har forklart hvordan verden og mennesket ble til. Og at vi gjennom evolusjon har blitt til deg og meg. Vi er tilhengere av en sekulær stat og likeverd mellom alle livssyn, religiøse og sekulære. Dette følger altså en tradisjonell definisjon av humanismen som sekulært livssyn.
Vi har stor tro på menneskets potensiale og evne til å gjøre en positiv forskjell. Men ikke alle får de samme mulighetene. For at mennesket skal få utviklet sitt fulle potensiale må vi som samfunn anerkjenne og hensynta at menneskelig natur også har sårbarheter. Vi må i større grad ta inn over oss hele den menneskelige natur for at alle skal kunne leve trygge gode liv.
Vårt humanistiske livssyn fordrer at du først og fremst identifiserer deg som humanist og at du vil være med å jobbe for de humanistiske grunnverdiene. Utover dette gir vi den enkelte frihet til å tro eller utforske om det finnes åndelig eller overnaturlig virkelighet utover det som kan bevises av vitenskapen. Alle som ønsker å stå sammen om vår forståelse av de humanistiske verdiene er velkomne i vårt livssynsfellesskap.
Vi i Humanistene er videre spesielt opptatt av at mennesker har rettigheter og friheter – men også et stor ansvar, for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar. Mennesker er individer med unike egenskaper, men vi er også ulenkelig knyttet til andre mennesker. Dette understreker at vi er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.
Livssynshumanismen har blitt kritisert for at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Vi i Humanistene ser mennesket som en del av et økosystem som vi selv er avhengig av for å leve. Og mener at vi mennesker har et stort ansvar for å ta vare på miljøet. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på. Både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistene forstår altså mennesket både som individ og som del av et fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og jordens økosystem.
Vil du vite mer om humanisme og Humanistene?
Vi har skrevet mye om humanisme i bloggen vår. Les gjerne:
Hva er forskjellene mellom humanisme og human-etikk?
Hva har Humanistene og Human-Etisk Forbund til felles?
Ulike syn og tolkninger
En av grunnene til at det er vanskelig å lage én definisjon av humanisme, er at humanisme både er et livssyn og en større filosofisk tradisjon på én og samme tid. Store Norske Leksikon sin artikkel om humanisme deler humanismen inn i livssyn, filosofisk retning og bevegelse. Her, og i de fleste vestlige bøker om humanisme, peker en utelukkende på europeiske kilder og tenkere for humanistisk tankegods. Ofte løftes rennesansehumanistene, med inspirasjon fra antikkens filosofer, frem som opphavsmennene til humanismen som filosofi og livssyn. I boken om humanisme i Universitetsforlagets «Hva er?»-serie fra 2011, løfter forfatter Dag Hareide frem tenkere også utenfor Vesten som mulige kilder til humanistisk tenkning. Enkelte av disse er langt eldre enn de europeiske kildene som vanligvis forbindes med humanismen. I 2016 kom det ut en bok i Norge kalt «Islamsk humanisme» som argumenterer for at islam er bygget på, og har rom for, humanisme som del av religionen og et religiøst liv. Det er altså flere syn på hvor humanisme som filosofi og livssyn stammer fra, og hvem som kan påberope seg opphavsrett eller eierskap til tankegodset og verdiene.
