Humanisme – et nyttig verktøy i en kompleks verden

Skrevet for Folkehøgskolemagasinet 02/2021 av Alexandra Esdaile, seniorrådgiver og filosof i Humanistene

Veien og målet

Verden kan fremstå som en uoversiktlig og kompleks plass. Hva som er den beste måten for å navigere seg på i verden trenger ikke å være tydelig. Derfor foreslås humanistiske verdier som et verktøy for å jobbe mot det å leve et godt liv, bygge en fredeligere indre og ytre verden, og et rausere samfunn.

Det innebærer blant annet å akseptere hele mennesket, styrker og svakheter, og å innta en bevisst stilling til valgene vi tar samtidig som at vi er generøse nok til å se på veien mot et godt liv som en prosess. Humanisme kan regnes som både veien og målet, for mens vi jobber mot et ideal  (om en mer rettferdig verden) jobber vi kontinuerlig med verdiene gjennom tanke og handling.

Humanistiske verdier som et ideal

Gode verdier kan med fordel ses på som noe som kan læres. Dersom vi tenker på det på den måten, vil det være mulig å se mennesket som et mangfoldig subjekt i en kompleks verden. Dermed blir vi en del av en læringsprosess, hvor det er rom for å reflektere over oss selv, enten alene eller sammen med andre.

For eksempel; om noen har utfordringer med å være tålmodige, kan det vise seg som rastløshet eller handlingslammelse. Dermed kan det være fordelaktig å øve seg på det å være tålmodig, og dermed oppnå karaktertrekket tålmodighet. I motsatt tilfelle – dersom vi anser gode verdier som en refleksjon av noe medfødt, så skapes raskt et skarpt skille med hvem som er gode mennesker og ikke.

Risiko

Risikoen ved dette kan være at en går glipp av mange utviklingsprosesser mot å enten hjelpe seg selv eller andre til å leve et godt liv. Man risikerer også å avfeie eller ekskludere mennesker som er i en annen del av prosessen enn seg selv. Om vi tenker at samarbeid er en god ting, så er det mer hensiktsmessig å tenke at alle kan øve seg på noe, og at det ikke er noen fasit på hva det er.

Humanistiske verdier kan dermed anvendes som et ideal – som noe vi jobber mot. Dersom vi har et sett med verdier som vi kategoriserer som gode verdier, kan de være veiledende mot å oppnå målet om å leve et godt liv.

Trygghet, frihet og verdighet

Humanistiske verdier kan regnes for verdier som ivaretar alle menneskers trygghet, frihet og verdighet. Dermed blir også humanistiske handlinger det som bidrar til å styrke disse verdiene. I ekstensjonen av dette så vil mer spesifikke verdier vise seg, som det å forsøke å skape mer rettferdighet, mindre diskriminering, og like muligheter for alle mennesker.

Uavhengig av faktorer som kjønn, etnisitet, eller legning. Richard Norman, en nåtidig filosof som har skrevet boken On Humanism (2004), argumenter for at Humanisme ber individer om å spørre seg selv hva en kan gjøre, eller ikke gjøre – som ivaretar disse verdiene. Dermed blir det aktivt spørsmål om hvordan bør jeg handle? En måte å forstå virkeligheten på er at det er noe som skjer i verden, og ikke kun i sitt eget hode. Dermed kan det være lurt å dele sine tanker med andre mennesker, for å lære om hva andre tenker, men også for å utfordre sine egne synspunkter.

Fokusområder som verktøy

Svaret på hvordan man bør handle vil være ulikt fra person til person, men det finnes noen fokusområder for å kunne anvende humanisme som verktøy:

  1. Dialog – det bør tas sikte på at man ønsker å forstå noe mest mulig, og det å samtale med andre mennesker kan oppleves som meningsfullt.
  2. Kritisk refleksjon – man trenger ikke å akseptere alt slik det fremstår, og ved å sette spørsmål ved det man stusser på, så kan man komme frem til nye og mer hensiktsmessige perspektiv.
  3. Raushet – å øve seg på å være generøse med sine gode egenskaper kan bidra til å skape et rausere samfunn, for eksempel ved å være hjelpsom eller ved å ta ansvar for medmenneskers velbefinnende. Å være raus mot alle mennesker, også seg selv, kan være et mektig veiledende prinsipp å ha i verktøykassa si.
  4. Mot – å øve seg på å være modig kan bidra til at man er mer forberedt på å si fra når ens egne eller andres grenser krysses.

Punktene over er noe av det man kan øve seg på for å ivareta noen av poengene med humanismen – tryggheten, friheten, og verdigheten til alle mennesker. Det vil likevel være hensiktsmessig å se hvert menneske og hver situasjon i lys av sin unike situasjon, slik at man selv kan utforske hva som er viktigst.

Humanismen i et aristotelisk lys

For rundt 2500 år siden utformet den greske filosofen Aristoteles (384-322 f.v.t) sin morallære. Den presenterer ikke et definert sett med regler for hvordan å handle rett, men tilbyr en praktisk metode for hvordan å leve et godt liv. For å kunne leve et godt liv så bør man anvende det de gamle grekerne kalte fronesis, som oversettes til praktisk visdom.

Aristoteles var opptatt av både det teoretiske og det praktiske, noe som innebærer at det ikke er nok å si at man har visse verdier og prinsipper. Man må også vise de i handling. Og for Aristoteles så vil en person som handler godt være noen som innehar visse karaktertrekk, eller dyder som det også kalles.

Disse karaktertrekkene kan og bør øves på, og når man har oppnådd et visst karaktertrekk, så kan man vise de ved å være et godt forbilde for andre. Denne måten å tenke om menneskelige karaktertrekk gir alltid rom å utvikles videre, enten ved at man selv reflekterer over hva en trenger å øve seg på, eller hjelper andre til å øve seg.

Tar vi humanistiske verdier for gitt?

Det norske samfunnet har etter andre verdenskrig vært preget av demokrati, stabilitet, trygghet, og forholdsvis like muligheter når det gjelder tilgang til utdanning og helsehjelp. Det er positivt at Norge har hatt disse elementene så godt ivaretatt, og de er også forenlige med humanistiske verdier, men det gir muligens et bilde om at vi ikke lenger trenger å jobbe for et godt samfunn. Dette stemmer ikke, for samfunnet vil alltid møte nye utfordringer og motstridende interesser.

I en kompleks verden hvor det skjer ting som står i konflikt med det humanistiske prinsippet om et godt liv for alle mennesker, så vil trusler som diskriminering, fordommer, og polariserende tendenser være nyttige å vite om. Også i en selv.

Det kan være fornuftig å reflektere over ens egne fordommer, og ta med fokusområdene nevnt lenger opp i handling. Som eksempel; dersom man opplever å tenke at funksjonshemmede er stakkarslige, så kan det være nyttig å komme i dialog med noen som er nettopp funksjonshemmet.

Mot og refleksjon

Dette vil kreve mot, samtidig som man får muligheten til å kritisk reflektere over sine egne antagelser. Deretter vil man sannsynligvis raskt oppdage at funksjonshemmede er akkurat like mangefasetterte som de som ikke er det, og kanskje man blir inspirert til å jobbe for større rettferdighet for alle, nå med litt færre fordommer enn det man først hadde.

Humanistiske verdier er noe som kontinuerlig bør jobbes med, og som ikke har noen «best-før» dato. Derfor er det noe som heller ikke bør tas for gitt, for verden vil alltid trenge individer og fellesskap som ønsker å bidra til et bedre samfunn for alle, både under og etter at man lærer ny informasjon om seg selv og verden.

Menneskets iboende sårbarhet

Richard Norman (2004) beskriver at humanisme anerkjenner mennesket som et sårbart vesen. Han poengterer at denne sårbarheten er avhengig av bestemte situasjoner eller kontekster. Dette betyr i praksis at mennesker blir påvirket av sine omgivelser.

Det er muligens ikke en kontroversiell tanke, men om vi ser det i lys av den nyliberalistiske samfunnsstrukturen – hvor individets ansvar for sitt eget velbefinnende blir vektlagt, så gir det muligens mer mening. Kanskje betyr det at vi bør bevege oss mot en enda mer mellommenneskelig forståelse av hvordan vi har det.

Samtidig kan det innebære å tilrettelegge for gode kulturer og systemer som er forenlige med den iboende sårbarheten mennesker har. Det innebærer at mennesker anerkjenner og tilrettelegger for at de systemene som finnes – faktisk påvirker. Dermed bes det om en økt bevisstgjøring av hvordan rammebetingelsene for å være et menneske er.

Hele mennesket teller

Kanskje bør anerkjennelsen av menneskets sårbarhet gjenspeiles i forståelsen av hvor stor grad vi påvirker hverandre. Fordi mennesker anerkjennes som enkeltindivid kan det muligens bidra til at vi glemmer hvor sårbare vi er for våre omgivelser.

Et sentralt poeng her er at det er hele mennesket, med alt det inneholder som teller. Ikke kun de elementene som kategoriseres som positive. Dermed ber de humanistiske prinsippene om å ta høyde for også det som i utgangspunktet ikke oppleves som positivt, men forteller at man kan øve seg på de karaktertrekkene som en ønsker å utvikle, uten å undertrykke det som er vanskelig.

Smerte, utforsking og anerkjennelse

Å leve kan være smertefullt. Det kan innebære å sette spørsmål ved meningen med sitt eget liv, og stille seg til spørrende til hvorfor det tidvis er så mye lidelse knyttet til det å leve. Humanisme åpner opp for at mennesket selv kan utforske hva som gir mening. Det er ikke et krav at man følger dogmer og skrifter som ikke kan endres.

Det er mulig å stille seg kritiske til hvorfor ting er som de er, og dette kan gjøres på seg selv så vel som på andre. Ved å anerkjenne at alle mennesker får rom til å selv definere hva som er viktig, vil det samtidig åpne opp for at alle ikke trenger å være like.

Et rammeverk for alle?

Selv om alle mennesker har fellesnevnere, og alle rettigheter bør gjelde for alle mennesker, så støtter den subjektive opplevelsen av livet en aksept mot det mangfoldige. For mennesker er mangefasetterte og unike i seg selv, og i lys av dette kan det være viktig å oppmuntre til en anerkjennelse av mangfold.

Et samfunn som aksepterer og roser mangfold er helt essensielt dersom alle skal ha de beste forutsetningene for å trives. Ett rammeverk passer ikke for alle. Dette er noe vi kan ta med oss inn i vår egen arbeidshverdag, våre relasjoner, eller om vi skal diskutere hvordan å skape et bedre samfunn.

Meningsfullt for oss selv

Dersom målet vårt er å skape et fredeligere samfunn bygd opp av fredelige individer, som også tar ansvar for sine medmennesker, kan vi med fordel anvende humanistiske prinsipper og verdier for å komme dit. I første omgang kan det hjelpe oss til å belyse hva som er viktigst. Vi kan diskutere, enten med oss selv eller andre, hvilke verdier som trenger å bearbeides og øves på.

For eksempel kan det være nyttig å reflektere hvilke utfordringer som er gjeldende i en viss situasjon. Humanisme kan på dette viset være et nyttig verktøy i en kompleks verden, fordi den har i dets kjerne et ønske om å ivareta alle menneskers interesser. Samtidig som at det gir rom for å akseptere tingenes tilstand og øve seg på det som er meningsfullt for seg selv.


Kildehenvisninger:

  • Richard Norton (2004) On Humanism Routledge, London & New York, 2. utgave
  • Jonathan Wolff (2021) An Introduction to Moral Philosophy, W. Norton and Company, New York, 2. utgave
  • Aristoteles (2013) Den Nikomakiske etikk, Vidarforlaget, Oslo

Alexandra Esdaile, Humanistene

Publisert 14. april 2021

Illustrasjoner av Björg Thorhallsdottir