Humanisme eller humanetikk – hva er egentlig forskjellen? 

I Norge finnes det to humanistiske livssynsfellesskap – Humanistene og Human-Etisk Forbund (HEF). Det er mange likheter og mye som forener oss, men det er også viktige forskjeller. 

En av de viktigste forskjellene er at mens Humanistene vektlegger det humanistiske tankesettet, vektlegger humanetikerne en ateistisk humanisme.

Resultatet er blant annet at Humanistene er åpne for mennesker med tvilende og spirituelle syn på verden. Derfor har Humanistene både agnostiske, troende og ateistiske medlemmer, noe som er mindre forenlig med HEFs humanetikk.

Det kan kanskje også være nyttig for å se på likhetene mellom Humanistene og HEF.  

Humanisme vs. humanetikk

Humanetikk er blitt godt kjent gjennom HEF, som har utformet en tydelig ateistisk versjon av humanismen. Det at humanetikken forutsetter et ateistisk perspektiv, betyr at en livssynshumanist ifølge dem ikke kan være agnostiker, spirituell eller ha noen form for tro på det overnaturlige. 

Dette er en viktig forskjell i forhold til livssynsfellesskapet Humanistene. For selv om Humanistene er et sekulært livssynssamfunn som også ønsker en ikke-religiøs stat, så er ikke ateisme en forutsetning for å kalle seg humanist. Humanistenes forutsetning er isteden troen på og arbeidet for å fremme de humanistiske verdiene. 

Større frihet til å finne sin egen vei

Humanisme innebærer at verdier som rettferdighet, frihet og respekt for alle mennesker ansees som svært viktige. Det innebærer også troen på at mennesker selv kan finne mening i livet og at denne ikke bør styres av ytre faktorer som eksempelvis religion og/eller undertrykkende politiske systemer.  

Med humanisme som livssyn er det rom for å oppdage sin egen vei, og selv utforske hvordan man vil gå den.

Her er humanistene og humanetikerne delvis enige. Samtidig legger Humanistene større vekt på friheten til å finne sin egen vei og likestiller meningsdannelse innenfor religion/spiritualitet, politikk, legning og andre måter å leve eller uttrykke seg på.

Refleksjoner

Mennesker er utstyrt med empati, medmenneskelighet og fornuft. Dette gjør oss i stand til å ta stilling til hva som er rett eller er galt. Det at vi har frihet og evne til å reflektere over våre handlinger er viktigere enn hvordan handlinger løses.  

Det eksisterer ikke noen universal eller total fasit for hva som er rett eller galt for alle humanister. Vi kan sammenligne det med å vise omsorg i relasjoner; det finnes ikke én forhåndsbestemt måte å vise omsorg på, det er opp til den enkelte hva som oppleves som omsorg. 

Humanismen aksepterer at det finnes flere måter å vise omsorg på.  Her er humanistene og humanetikerne delt, ettersom man innenfor humanetikk ikke kan være humanist om man er tvilende eller troende, noe som gir begrenset frihet for individuelle uttrykk.    

Prinsippstyrt vs. konsekvensetisk 

Humanistene står for en prinsippstyrt etikk. Det betyr at et prinsipp eller en leveregel som gjelder ett menneske også skal gjelde for alle andre. Det vi gjør skal også kunne gjøres av andre. Dersom vi mener at andre mennesker ikke bør gjøre en bestemt handling, bør heller ikke vi gjøre det selv. Også menneskerettighetene er bygget på prinsippstyrt etikk.  

Humanetikk beskrives av HEF som konsekvensetisk. Dette betyr at det er konsekvensene av en handling som forteller om den er god eller ikke. Det moralske ståstedet konsekvensetikk er således ikke prinsippstyrt som menneskerettighetene. Innenfor konsekvensetikk er det den handlingen som gir mest mulig godt for flest mulig mennesker som regnes som god. Det betyr at man kan regne handlinger for gode, selv om et mindretall ikke gagnes av handlingen.  

Igjen – prinsippstyrt etikk regnes handlinger eller prinsipper som gode om de kan gjelde for alle. Den gylne regel sier, eller som uttrykt av den kjente filosofen Immanuel Kant; Handle bare slik at du (samtidig) vil at det du gjør skal gjelde for alle andre.

Formuleringen er forkortet – les gjerne mer her.  

Nulltoleranse for brudd mot menneskeverd og likeverd

Humanismen anerkjenner at det finnes mange måter å være humanist på, og at det ikke finnes noen fasit. Dog er det ikke forenlig med humanismen å undertrykke andre mennesker eller nekte noen å ha grunnleggende frihet eller rettigheter.

Ønsket om rettferdighet gjelder for alle mennesker og er ikke begrenset til visse grupper, selv om denne gruppen er i flertall. Som med menneskerettighetene, er det ikke ønskelig at kun noen mennesker skal ha det godt på bekostning av alle andre.

Det samme gjelder tanken om frihet: Humanistene mener at ingen er fri før alle er fri. Frihet fra religiøst overformynderi, dogmatiske autoriteter og undertrykkende regimer er sentralt innen humanismen.

Siden alle mennesker er utstyrt med fornuft og empati, er det ikke nødvendig å begrense sin egen og/eller andres frihet gjennom ulike autoriteter.

I kjernen av humanismen ligger en tro på at det aktivt må jobbes for at gode og trygge samfunn og individer skapes og vedlikeholdes.

For humanistiske verdier går det ikke an, verken i tanker eller handlinger, å ta monopol på humanisme som konsept. Det kan man være eksempelvis kristen eller buddhistisk humanist. Ingen har rett til å ekskludere noen som selv følger humanistiske prinsipper. 

Menneskets ansvar  

Grunntanken til Humanistene er å ha tillit til menneskeheten. Til hver enkelt person og til fellesskapet. Vi ønsker at alle tar ansvar for sine liv, sitt miljø og for verdens tilstand.

Det betyr at hver enkelt av oss er ansvarlig for hvordan det går med samfunnet og alle i det.

Det er mennesker som i særlig grad har evnen og makten til å påvirke verden, derfor har mennesker også et særlig ansvar for å ta vare på naturen og verden. Alle mennesker bør jobbe på lag for å skape et trygt og verdig samfunn for alle.

Her er humanistene og humanetikerne delvis enige, men deles som nevnt i forskjellen mellom prinsippetikk og konsekvensetikk – altså om et gode er noe som er godt for flest mulig eller for alle.

Ut ifra dette har Humanistene og HEF ulikt syn på det ansvar mennesker har for seg selv og fellesskapet. Humanistene kan derfor ikke bare ta ansvar for flertallet, da det ville gå på bekostning av minoritetene.

Sakens kjerne 

Selv om det er likheter mellom Humanistene og HEF, som at begge ønsker en ikke-religiøs stat og at begge jobber for den frie og kritiske tanke, er den av den største forskjellen at Humanistene vektlegger det humanistiske tankesettet, mens HEF vektlegger en ikke-religiøs ateistisk humanisme.

Da det ligger en sterk avgrensning mot religion i kjernen av humanetikken vil det ikke være forenlig å eksempelvis være en agnostisk humanetiker eller åndelig humanetiker.

Dette er hovedforskjellen mellom Humanistene og HEF. Humanistene har hovedfokus på de humanistiske verdiene, mens HEF i sin humanetikk har hovedfokus på å være et ikke-religiøst livssyn. 

For å lese om likheter mellom landets to humanistiske livssynssamfunn, anbefaler vi gjerne denne artikkelen.

Har du lyst å bli medlem av Humanistene er dette svært enkelt.

Publisert 12. mai 2021
Oppdatert 9. november 2021
Ill.: Björg Thorhallsdottir