Norge er oss!

17de mai feirer vi norsk selvstendighet og at vi har et folkedemokrati. Vi feirer at vår grunnlov som ble skrevet i 1814 – et sett med lover som var overraskende revolusjonære og nyskapende da de ble laget, og som siden den gang har blitt endret og tilpasset så den skulle gjenspeile tiden og folkets interesser.

Menneskene

I dag er dagen for å hedre alle de viktige menneskene og handlingene som har bidratt til at Norge har blitt til det landet vi kjenner i dag; de som kjempet under krigen, skrev grunnloven, kjempet frem kvinners rettigheter, som mente trosfrihet var viktig, som bygget velferdssystemet, som hevdet retten til offentlig informasjon.

Resultatet av alle disse endringene er det samfunnet vi har nå i 2021. Ytringsfrihet og demokrati kom ikke av seg selv. Det var noen som kjempet det frem – og like viktig; det var alle de som passet på at det forble sånn.

Folkets grunnlov

Som et trygt fundament i dette arbeidet har grunnloven vår ligget. Selv om noen lover ikke har endret seg stort, så har grunnloven vært et levende lovverk, et produkt av sin tid og endret seg etter tidens utvikling, folkets vilje og interesser.

Det har skjedd mye siden 1814 innenfor eksempelvis trosfrihet og toleranse for kulturmangfold. Og det reflekteres i grunnloven. Heldigvis.

Paragraf §2

Visste du at det var først i 1964 at vi fikk trosfrihet i Norge? §2 stadfester grunnlovens verdigrunnlag, altså staten Norges verdigrunnlag. I 1814 stod det i grunnlovens §2; «Den evangelisk-lutherske religion forbliver statens offentlige religion. De indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at oppdrage deres børn i samme. Jesuiter og munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til riget».

Verdigrunnlaget for grunnloven vår har siden blitt revidert seks ganger, siste gang i 2014, og i dag lyder første setning av § 2 slik: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

Kristen og humanistisk

Dette gir et tydelig signal om at humanistisk tankegods og verdier er en del av staten Norges kulturelle arv. Samtidig settes humanistisk og kristen arv opp ved siden av hverandre. Dette antyder at de ikke er det samme, men forenelige. Det er summen av dette historiske arvegodset med to kilder som utgjør den norske nasjonens verdigrunnlag.

Hva betyr dette?

Formålsparagrafene for barnehagen og skolen sier at institusjonene «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.»

Lovgiverne mener med andre ord at verdiene i humanistisk arv og tradisjon kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Humanistisk arv og tradisjon forstås ikke som en eksklusiv kulturell arv for den norske nasjonen. Den er en delt arv med andre samfunn, på tvers av religion og livssyn.

Vi må fortsatt kjempe

Det finnes krefter, da som nå, som utfordrer verdigrunnlaget vårt. Interesser som oppfordrer til polarisering og ekstremisme. Som splitter istedenfor å samle. Som spiller på frykt og hat istedenfor kjærlighet og inkludering.

Da er det viktig å bli minnet på at det i et demokrati som Norge er det vi, folket, som er ansvarlig for å hindre at det skjer. Vi må jobbe imot alle samfunnsforhold som utfordrer menneskeverdet og demokratiet. En gang var det Camilla Collet og Henrik Wergeland. Neste gang er det deg eller meg. Norge er oss – og det er vi som må kjempe for det samfunnet vi ønsker oss.

Kong Harald sa det så vakkert:

«Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk. Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett». (Kong Haralds velkomsttale på hagefesten i Slottsparken, september 2016.)

Gratulerer med dagen – hvem enn og hvor enn du er..!

Publisert 14. mai 2021
Av seniorrådgiver Elin Olsen-Nalum, Humanistene
Ill.: Björg Thorhallsdottir