– De er ikke viktige. La det gå.

For litt siden ble en nynazistisk flyer lagt i postkasser et sted i Brunlanes i Larvik. Det var noen som mente at dette budskapet var så viktig at flere burde få vite om det. At dette skjer i egen bakgård har provosert meg fra nattesøvn. Jeg må si noe. Dette er min samtale.

Noen har allerede rådet meg til å ikke gjøre noe mer ut av dette. «De er ekstreme og ubetydelige», «De kan ikke snakkes til fornuft», «Pass deg så du ikke får nett-trollene på nakken», osv. På en måte har de rett, og jeg vil ikke disse ekstreme holdningene mer oppmerksomhet enn strengt tatt nødvendig.

Samtidig er jeg redd for at det er nettopp den innstillingen som gjør at ekstreme holdninger får spire og gro i mørket – fordi den blir undervurdert og ikke ytt motstand. Det kan gi en misoppfatning om at de har rett.

Meningsopponenter

Vi har et problem i samfunnet vårt i dag – vi møter sjelden våre meningsopponenter til konstruktiv meningsutveksling. Det er det mange grunner til. Man bor ikke på samme sted, omgås ikke samme miljø, fritidsaktiviteter, leser ikke samme aviser eller nettforum, og får ikke servert de samme algoritmene på sosiale medier, der man blir fôret med artikler og meninger man allerede har.

Når Arendalsukas tillitsbarometer for 2019 kan fortelle at bare 15 % av unge mennesker (16-25 år) har stor tiltro til sosiale medier som kilde til informasjon, er det en skummel trend.

Fellesskap av frykt

Så da sitter de i kjellerleilighetene eller husene ute på landet, foran PC’ene, kanskje alene men i fellesskap med andre meningsfeller. Menn og kvinner som kanskje også har fått en slik flyer i postkassa, lest på internett, fått bekreftet sin frykt og funnet et fellesskap rundt en felles sak.

Det er få ting som forener mer enn en felles fiende. Kamerater i kamp. De er helt overbevist om at trusselen er reell. Og som de eneste som ser dette klart så er det opp til dem å gjøre noe med det. Norges og kanskje også verdens frelsere. Så lager de planer. Som 21-åringen i Bærum. Som Breivik i 2011.

Det man skulle ha sagt

Utfordringen for mange er å finne de rette ordene, ha de rette argumentene klare når det gjelder. Og vi skal være ærlige; de fleste av oss orker ikke å forholde seg til de som blir for ekstreme, verken i livsførsel eller holdninger. Det blir for vanskelig, slitsomt, ekkelt, skummelt og for langt utenfor vår komfortsone. Vi distanserer oss. Avstanden mellom oss øker, ekkokammeret til de ekstreme blir dypere og dypere.

Men det betyr ikke at vi ikke kan si noe neste gang, eller skrive en melding? Gjøre litt research, og så være klar for neste lignende samtale?

Her er min samtale

Jeg starter her, med flyeren til den nynazistiske gruppen FMI. Kanskje kan det være til inspirasjon for andres vanskelige samtale. Kanskje du som fikk flyeren og tenkte at det hørtes fornuftig ut, kan få et nytt perspektiv.

På generelt grunnlag er det en, la meg velge ordet kreativ, håndtering av fakta, ord, begrepsbruk, definisjoner og kildebruk. Hva står det egentlig? Hva stemmer og hva stemmer ikke? Er det sannhet eller falske påstander? La oss legge et par setninger under lupen og se hva som blir igjen.

Påstand 1: «Masseinnvandring er brudd på våre menneskerettigheter»

Masseinnvandring? Ifølge SSB bodde det i 2018 747 000 innvandrere i Norge. Dette inkluderer de som har innvandret og norskfødte med foreldre som har innvandret.
Dette utgjør 14 % av den norske befolkningen, med polakker og svensker som den aller største gruppen.
I 2018 hadde vi en nettoinnvandring på 18 000 (som vil si de som innvandret minus de som utvandret) – en nedgang på 3 246 personer fra 2017.
Når vi vet at folketallet i Norge i 2018 var 5 295 619 personer vil et enkelt regnestykke fortelle oss at vi i 2018 hadde en innvandring på 0,34 %.
Brudd på menneskerettighetene? Disse ble til etter andre verdenskrig, da man hadde sett de grusomhetene mennesker hadde vært i stand til å gjøre mot hverandre.
Grunnlaget for menneskerettighetserklæringen er at frihet, rettferdighet og fred i verden er avhengig av troen på at alle mennesker har en iboende verdighet, og at alle mennesker skal ha like og umistelige rettigheter.
Man innså at for å sikre fred måtte vi ha et sett med juridiske minimumsrammeverk, som ble bygget på grunnprinsippene menneskeverd, likeverd og den gylne regel.
Menneskerettighetene inkluderer retten til å søke asyl.

Nei – påstand 1 er falsk.

Påstand 2: «Innvandringspolitikken er i strid med folkeflertallets syn»

Folkeflertallet (de i befolkningen som har valgt å stemme) har stemt ut fra hvilken politikk de ønsker Norge skal ha fremover. Flertallet av den norske befolkningen ønsker altså den innvandringspolitikken vi har i dag.

Nei – påstand 2 er falsk.

Påstand 3: «Innvandringspolitikken fører til at fremmede blir i flertall, til etniske konflikter, sosialt og økonomisk sammenbrudd»

Hvem er de «fremmede»? Folk på gata vi ikke kjenner? Utenlandske? Innvandrere?
Hvis en med «fremmede» mener innvandrere, har vi allerede konkludert med at det ikke stemmer (se falsk påstand 1).
En etnisk gruppe er ifølge Det Store Norske Leksikon en gruppe som innenfor et større samfunn selv betrakter seg som en gruppe i forhold til andre, og som også blir identifisert som en egen folkegruppe av andre.
Definisjonen på en etnisk konflikt er en konflikt mellom to eller flere etniske grupper (politisk, sosial, økonomisk eller religiøs) – men defineres av at menneskene i konflikt uttrykkelig må kjempe for sin etniske gruppes posisjon i samfunnet.
Det er mulig at FMI selv definerer seg som en etnisk gruppe – men er det slik at eksempelvis innvandrere definerer seg som en etnisk gruppe og uttrykkelig kjemper for sin posisjon i samfunnet?
Den største etniske konflikten vi kjenner til i Norge er konflikten mellom «etniske samer» og «etniske nordmenn» siden 1800-tallet.

Nei – påstand 3 er falsk.

Påstand 4: «FMIs vedtekter er basert på anerkjente prinsipper; Suverenitet over eget territorium, Nasjonalitetsprinsippet, Bærekraftig utvikling, Ingen plass for antidemokratiske krefter, Opplysningsvirksomhet, Likeverd»

Et demokrati er et folkestyre, der flertallet bestemmer landets viktigste politiske beslutninger via valgte representanter. Antidemokratiske krefter blir da krefter som jobber mot dette systemet, som ikke støtter flertallets beslutninger eller på andre måter motarbeider demokratiet.
Er muligens FMIs undergraving av innvandreres verdi som en del av det norske samfunnet og tvil sådd rundt stabiliteten av det norske sosialdemokratiske politiske system i seg selv en antidemokratisk kraft?
I vårt parlamentariske demokrati er det flertallet som bestemmer, selv om minoriteter blir tatt på alvor. Dersom mange nok i den norske befolkningen hadde støttet FMIs synspunkter, hadde FMI vært representert i debatten. Det er de ikke.
FMI har sin egen definisjon av likeverd, som f.eks. at «likeverd betyr ikke likerett til Norge». Neida – likeverd er ikke det samme som like rettigheter. MEN likeverd innebærer en tro på at alle mennesker har like stor verdi, uavhengig av menneskelig mangfold (kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn).
Det å inkludere høyreradikal flyktningpolitikk, innvandringspolitikk og eiendomsrett(?) i likeverdsbegrepet er stikk i strid med selve begrepet.

Nei – påstand 4 er falsk.

Falsk informasjon

Jeg har sovet dårlig og kjent på sinne og frustrasjon siden denne flyeren ble spredd i postkasser der jeg vokste opp. I trygge, fine, vakre Brunlanes, hvor gode venner bor og deres barn vokser opp.

Tidspunktet, like etter de tragiske hendelsene i Bærum, var ikke tilfeldig. Det gjør det hele enda tristere – og desto viktigere.

Jeg føler et ansvar for ikke å tillate at slik falsk informasjon spres uimotsagt i min egen bakgård. Fordi ord er viktige – de blir til tanker, som blir til holdninger, som blir til handlinger.

Det er viktig å få frem at informasjonen, som meningene er basert på, er feil. Og når fakta, begreper og ordbruk er falske, blir også argumentene og slutningene falske. Men ved å spre denne type propaganda, skapes frykt, avstand, hat og splittelse.

Toleranse og sosialisering

Så la oss ta de vanskelige hverdagssamtalene før det går for langt. Vi kan begynne i det små med våre nærmeste. Så langt det går, må vi strebe etter å gjøre det med forståelse og toleranse. Denne type sosialisering er grunnleggende for å skape gode fellesskap og kanskje ikke like tilgjengelig for folk som «faller utenfor».

Hvis noen allerede har falt utenfor lokalmiljøet, familien eller samfunnet vårt er utfordringen hvordan vi best kan bryte gjennom muren av frykt og hat som de har bygget opp. Det er nok ikke helt enkelt å være utenfor og jeg tviler på at de hadde valgt dette om de hadde hatt et reelt valg.

På et vis er det vi som samfunn som har sviktet dem ved å tillate folk å falle så langt utenfor fellesskapet. Vi må ta dem på alvor. Vi må bryte ned frykt og illusjoner med fakta og toleranse, sosialisering og inkludering. Vi må ta den samtalen. Nå.

Av Elin Olsen-Nalum, organisasjonsrådgiver i Humanistforbundet

_______________

Kilder:

https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring

https://snl.no/innvandrer

https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen

https://snl.no/demokrati

https://snl.no/menneskerettigheter

https://snl.no/Verdenserklæringen_om_menneskerettigheter

https://www.ohchr.org/EN/UDHR/Pages/Language.aspx?LangID=nrr

https://hufo.no/2019/humanisme-i-norge

https://en.wikipedia.org/wiki/Ethnic_conflict