Aksjon barnefattigdom
PUBLISERT 17. OKTOBER 2022
Ingen vil henge med en som ikke har penger. Det er skikkelig flaut og man blir alene.
Ingen politikere vil si at de er for at barn i Norge lever i fattigdom, allikevel vokser altså nå nesten 12% av barn i Norge opp i såkalt vedvarende fattigdom. @Redd Barna hadde seminar i dag for å snakke om denne problematikken og hva vi kan gjøre for å snu trenden – som vi vet leder til utenforskap, helseproblemer og dårligere forutsetninger for å skape seg gode liv.
Komplekst tema krever flere tiltak
Dette er et komplekst tema som krever innsats på flere områder samtidig. Det mangler ikke på gode forslag fra samfunnsvitere, forskere, nav-ansatte, psykologer og politikere om det de mener er virkningsfulle tiltak. Som f.eks.:
- viktigheten av økning i barnetrygden,
- bostøtte og strømstøtte,
- mer blandet sosioøkonomisk boligpolitikk,
- få flere arbeidsføre i arbeid,
- fullverdige universelle arenaer som skole og fritidsordninger, der barna kan føle seg inkludert på lik linje med andre barn.
Kort bistand – langsiktig utvikling
Det er flott at problemstillingen og løsningsforslag settes på agendaen, og samtidig krever mange av disse strukturelle endringsforslagene lang tid for å iverksettes. Med dagens høye prisvekst på strøm, bolig og mat kreves strakstiltak for å ikke dytte enda flere barnefamilier over kanten i vinter.
Når vi hører på nyhetene i dag morges at regjeringen legger opp til kutt i støtte til Matsentralen, som blant annet leverer mat til Fattighusets økende køer, da blir vi alvorlig bekymret. For her må vi tenke både kortsiktig bistand og langsiktig utvikling.
Universelt eller målrettet?
Et område det later til å være stor uenighet rundt er hvorvidt disse strukturelle støtteordningene bør være universelle eller målrettede. Det argumenteres med at universelle ordninger visker ut sosiale skillelinjer blant barna og deres foresatte, mottakerne og staten bruker mindre tid på byråkrati, det gir større verdighet til mottakerne og at slike ordninger har større legitimitet i befolkningen fordi skattepengene kommer alle til gode.
På den andre siden spørres det om det kunne vært bedre å konsentrere ressursene på den gruppen som trenger det aller mest istedenfor å spre pengene tynt utover. Det vil kreve mer av mottakere og offentlige instanser slik ordningene er i dag.
Vil det være verdt det om de som trenger det mest til gjengjeld kan motta mer penger, eller vil det stigmatisere ytterligere og skape flere problemer? Og hvor skal da grensen gå for hvem som skal motta støtte?
Takk til Redd Barna for å bringe lys på en viktig problemstilling. Vi er – og vil alltid være – med i kampen mot barnefattigdom og støtter oppropet om økt barnetrygd.
PUBLISERT 6. OKTOBER 2022
Ett år kan være avgjørende for et barns utvikling. Vi har ingen tid å miste.
FORTSATT ØKENDE BARNEFATTIGDOM I NORGE
Barnefattigdommen har firedoblet seg de siste 20 årene. Bare fra vi lanserte #aksjonbarnefattigdom for ett år siden ser vi at den negative trenden har økt. Da var det estimert at andelen lavinntektsfamilier utgjorde 10%. Nå melder Redd Barna at andelen har økt til nesten 12%.
Les vår kronikk i Dagsavisen oktober 2021: Hei Jonas – vet du egentlig hva barnefattigdom er? – Humanistene
STORE NEGATIVE KONSEKVENSER
Oppvekst i en lavinntektsfamilie har store negative konsekvenser for barns mulighet til å utvikle seg og å leve gode liv som voksne senere. Dårlig livskvalitet hemmer utvikling og konsekvensene kan sees i form av psykiske lidelser, dårligere helse og generelt dårligere livsvilkår. Det utgjør også en utfordring for samfunnet vårt fordi det blir vanskeligere for disse menneskene å leve sine liv, utvikle seg til gode medborgere og bidra til fellesskapet.
Med dagens renteøkning, høyere pris på strøm, mat og bensin har det forverret situasjonen for de som har aller minst. I tillegg går vi en kald vinter i møte – og situasjonen vil sannsynligvis forverres ytterligere. Vi vet at det å forebygge gjør at vi slipper å reparere dyrt senere. Vi har ingen tid å miste. Tiltakene må settes inn nå.
STATSBUDSJETTET FOR 2023 – BETYDNING FOR BARN I LAVINNTEKTSFAMILIENE
Regjeringen la torsdag 6.oktober ut budsjettet for 2023. Slik vil de påvirke lavinntektsfamiliene:
- Ordinær barnetrygd videreføres på dagens nivå (1676 for barn 0-6, 1054 kr for 6-18)
- Økt barnetrygd for enslige forsørgere (0-18 år) med 11.544 kr i året. 962 kr i mnd.
- Vil redusere maksprisen på barnehageplass til 3000 kr per måned (fra 3050 kr). Gratis barn nr.3. Gratis barnehage for alle 1 – 5 åringer i Finnmark og Nord-Troms
- Barn i 1.klasse får tilbud om 12 timer gratis skolefritidsordning i uka.
- Aktiviteter: 96 millioner til å styrke tilskuddet til barn og unge. Utstyrssentraler.
- «Ungdomsløftet» 900 millioner kr til ungdom som sliter.
- Skattelette for foresatte de med inntekt opp til 600.000 kr.
EN LANG VEI Å GÅ
Til tross for noen positive punkter for enslige forsørgere og skattelette for lavinntekt i regjeringens budsjett, er ikke dette på langt nær tilstrekkelig for å snu den negative trenden. Dette monner ikke – spesielt ikke med dagens store prisvekst på strøm, mat og drivstoff.
Sammen med Voksne for barn lanserte vi høsten 2021 #aksjonbarnefattigdom med 5 konkrete tiltak mot fattigdom som rammer barn. Disse kravene dessverre er like aktuelle i 2022.
- Innføre gratis næringsrik skolemat.
- Justere barnetrygden etter prisvekst for alle barn.
- Innføre gratis barnehage og SFO.
- Styrke og videreutvikle fritidskortet, som må inkludere utstyr og transport.
- Styrke barnefaglig kompetanse i NAV og gi NAV et tydeligere ansvar for hele familiens levekår.
HUMANISTENE STØTTER OGSÅ OPPROP OM ØKT BARNETRYGD
Vi ser at Solberg-regjeringens økte barnetrygd for barn under 6 år har hatt en positiv effekt ved at andelen lavinntektsfamilier går ned for denne gruppen. Dessverre fortsetter fattigdommen å øke blant de større barna mellom 6 og 18 år. For når barna fyller 6 år kuttes barnetrygden med 7500 kr i året. Med tanke på at utgiftene til klær, utstyr og aktiviteter øker med alder – gir ikke dette mening.
Sammen med Redd Barna og flere andre organisasjoner som jobber for barns rettigheter er vårt krav er at barnetrygden for barn 6-18 år skal bli lik den for barn 0-6 år og prisjusteres for hvert år. Bli med å støtt kravet du også: Krev at barnetrygden økes – Redd Barna
Aksjon barnefattigdom 2021
PRESSEMELDING 5. OKTOBER 2021
Et sunt kosthold er grunnleggende for barnets helse og velvære.
Voksne for Barn og Humanistene krever større innsats mot barnefattigdom. En ny regjering må sette barna først, og organisasjonene stiller fem krav til regjeringen på vegne av barn og unge.
– Ett av syv barn i Norge spiser ikke i løpet av en skoledag. Dette er lett å fikse ved å innføre et næringsrikt, gratis skolemåltid. Hovedgrunnen til at barn ikke spiser på skolen er at de mangler tilgang på mat, forteller generalsekretær Signe Horn i Voksne for Barn.
Signe Horn. Foto: Bo Mathisen
Et sunt kosthold
Organisasjonene trekker frem skolematen som tiltaket det er lettest å gjøre noe med raskt. Flere kommuner har allerede innført ulike ordninger med skolemat, men det er ikke en prioritet i flertallet av norske kommuner.
– Et sunt kosthold er grunnleggende for barnets helse og velvære. Et godt måltid midt på dagen hjelper barna å holde konsentrasjon og humør oppe gjennom skoledagen. Gratis skolemat er et godt tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller, samtidig som det også bedrer forutsetningen for læring og bidrar til et godt skolemiljø for alle. Det er rett og slett et politisk kinderegg, sier Horn.
Gratis skolemat
Gratis skolemat er et av fem krav som Voksne for Barn og Humanistene stiller. Hele kravlista er som følger:
- Innføre gratis, næringsrik skolemat.
- Indeksregulere barnetrygden for alle barn samt holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosiale stønader.
- Innføre gratis barnehage og SFO.
- Styrke og videreutvikle fritidskortet, som dessuten må inkludere utstyr og transport.
- Styrke barnefaglig kompetanse i NAV og gi NAV et tydeligere ansvar for hele familiens levekår.
Fattigdom er en risikofaktor
Generalsekretær Børre Sørdahl i Humanistene sier at fattigdom er en av de største risikofaktorene for psykiske helseplager. Sannsynligheten for å utvikle angst, depresjon og atferdsproblemer er seks ganger høyere hos barn som vokser opp i økonomisk utsatthet, enn for andre barn.
Forskning viser at fattigdom er en risikofaktor som kan få betydning for blant annet språkutvikling, skolegang og utdanning, helse og hvordan livet blir som voksen.
– Å vokse opp med dårlig familieøkonomi har konsekvenser her og nå, men også for barnets muligheter videre i livet. En stor andel av de ungdommene som faller utenfor har vokst opp i en lavinntektsfamilie, og det er disse ungdommene som sliter mest med å bli en del av fellesskapet igjen, sier Sørdahl.
Børre Sørdahl. Foto: Thomas Brun, NTB
Økte forskjeller
Organisasjonene er bekymret over utviklingen de siste årene. Antall barn som vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge er doblet siden år 2000. I dag vokser 10% av norske barn opp i en lavinntektsfamilie. Og de ser at forskjellene øker.
– Ved å innføre gratis barnehage og SFO, øke barnetrygden i tråd med prisvekst og sikre at barnetrygden når frem til barna, sørger man også for en bedre og tryggere oppvekst, hvor vi er nærmere målet om små forskjeller og like muligheter for alle barn. Vi forventer at regjeringen nå tar grep, avslutter generalsekretærene Signe Horn i Voksne for Barn og Børre Sørdahl i Humanistene.
LES VÅR KRONIKK:
HEI JONAS – VET DU EGENTLIG HVA BARNEFATTIGDOM ER?
Kronikk i Dagsavisen 12. oktober 2021
Av Elin Olsen-Nalum, seniorrådgiver i Humanistene
Ill.©: frida.tegner
Publisert 5. oktober 2021