Aksjon barnefattigdom

PRESSEMELDING:

Voksne for Barn og Humanistene krever større innsats mot barnefattigdom. En ny regjering må sette barna først, og organisasjonene stiller fem krav til regjeringen på vegne av barn og unge.

– Ett av syv barn i Norge spiser ikke i løpet av en skoledag. Dette er lett å fikse ved å innføre et næringsrikt, gratis skolemåltid. Hovedgrunnen til at barn ikke spiser på skolen er at de mangler tilgang på mat, forteller generalsekretær Signe Horn i Voksne for Barn.

Signe Horn

Signe Horn. Foto: Bo Mathisen

Et sunt kosthold

Organisasjonene trekker frem skolematen som tiltaket det er lettest å gjøre noe med raskt. Flere kommuner har allerede innført ulike ordninger med skolemat, men det er ikke en prioritet i flertallet av norske kommuner.

– Et sunt kosthold er grunnleggende for barnets helse og velvære. Et godt måltid midt på dagen hjelper barna å holde konsentrasjon og humør oppe gjennom skoledagen. Gratis skolemat er et godt tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller, samtidig som det også bedrer forutsetningen for læring og bidrar til et godt skolemiljø for alle. Det er rett og slett et politisk kinderegg, sier Horn.

Gratis skolemat

Gratis skolemat er et av fem krav som Voksne for Barn og Humanistene stiller. Hele kravlista er som følger:

  1. Innføre gratis, næringsrik skolemat.
  2. Indeksregulere barnetrygden for alle barn samt holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosiale stønader.
  3. Innføre gratis barnehage og SFO.
  4. Styrke og videreutvikle fritidskortet, som dessuten må inkludere utstyr og transport.
  5. Styrke barnefaglig kompetanse i NAV og gi NAV et tydeligere ansvar for hele familiens levekår.

iStock.comAzmanL

Fattigdom er en risikofaktor

Generalsekretær Børre Sørdahl i Humanistene sier at fattigdom er en av de største risikofaktorene for psykiske helseplager. Sannsynligheten for å utvikle angst, depresjon og atferdsproblemer er seks ganger høyere hos barn som vokser opp i økonomisk utsatthet, enn for andre barn.

Forskning viser at fattigdom er en risikofaktor som kan få betydning for blant annet språkutvikling, skolegang og utdanning, helse og hvordan livet blir som voksen.

– Å vokse opp med dårlig familieøkonomi har konsekvenser her og nå, men også for barnets muligheter videre i livet. En stor andel av de ungdommene som faller utenfor har vokst opp i en lavinntektsfamilie, og det er disse ungdommene som sliter mest med å bli en del av fellesskapet igjen, sier Sørdahl.

Børre Sørdahl

Børre Sørdahl. Foto: Thomas Brun, NTB

Økte forskjeller

Organisasjonene er bekymret over utviklingen de siste årene. Antall barn som vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge er doblet siden år 2000. I dag vokser 10% av norske barn opp i en lavinntektsfamilie. Og de ser at forskjellene øker.

– Ved å innføre gratis barnehage og SFO, øke barnetrygden i tråd med prisvekst og sikre at barnetrygden når frem til barna, sørger man også for en bedre og tryggere oppvekst, hvor vi er nærmere målet om små forskjeller og like muligheter for alle barn. Vi forventer at regjeringen nå tar grep, avslutter generalsekretærene Signe Horn i Voksne for Barn og Børre Sørdahl i Humanistene.


LES VÅR KRONIKK:

HEI JONAS – VET DU EGENTLIG HVA BARNEFATTIGDOM ER?

Kronikk i Dagsavisen 12. oktober 2021
Av Elin Olsen-Nalum, seniorrådgiver i Humanistene

Kan du se meg

Ill.©: frida.tegner
Publisert 5. oktober 2021